25.juli 2011

Stille

Forflyttet meg og jentene mine ut på hytta i dag. Det var så deilig og stille å komme ut hit. Vannet lå der så rolig med en høy skytung himmel over seg. Et lite hull i skydekket avdekket en blå himmel.  Sivene vaiet rolig i en liten bris som skled over vannflaten. Fuglene sang og noen badet et stykke unna. Det var så rolig, stille, i kontrast til nyhetsbildet de siste dagene. Naturligvis burde jeg deltatt i rosetoget i Oslo, men tankene mine gikk dit når jeg sto og så utover vannet. Og den lille lysningen i skydekket symboliserte for meg håpet, håpet om en bedre verden, håpet om en verden hvor mennesker kan tolerere hverandre uansett hvor man står politisk, uansett hvilken religion man tilhører, uansett om man tilhører en minoritet og et håp om at all ekstremisme vil opphøre. Verdens historien viser vel at dette er et for uoppnåelig håp, mennesket er grusomt, eller sagt på en annen måte, mennesket kan velge om det vil dyrke frem det onde eller det gode, hat eller kjærlighet. Når noen velger å dyrke frem hat og ondskap kan det gå slik vi nå har sett. Velger mennesket derimot å dyrke frem det gode, kjærlighet til sin neste, så vil det være det enkelte menneskets verd som vil stå i sentrum. Da vil konflikter kunne løses på et godt grunnlag, på et demokratisk grunnlag.

Det er fristende å ta med noen vers fra Bibelen som går på det å ha kjærlighet. Jeg synes disse versenene er så talende for den kjærligheten som kan utvises mellom mennesker. Spesielt vers 4, 5, 6, 7 og 13. Og det er masse kjærlighet i folket nå om dagen.

Paulus’ første brev til korinterne kap. 13

1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

   5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
          er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

   6 Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.

   7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.

~ av elibrager den 25/07/2011.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: